22. juli-oppgjøret som uteble

I år er det ti år siden den høyreekstreme terroristen Anders Behring Breivik skjøt og drepte 69 mennesker på AUFs sommerleir på Utøya, og lot en bilbombe gå av i regjeringskvartalet, der ytterligere 8 mennesker ble drept. I en kronikk i VG skriver seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier, Hallvard Notaker, om Arbeiderpartiets forsøk på ta et oppgjør med holdningene som formet terroristen, et oppgjør som var over innen 2011 ebbet ut.*

Hvordan har drivhuset Norge klart å dyrke fram slike holdninger? «Det var gått 100 dager siden 22. juli, og den som stilte spørsmålet var daværende partisekretær Raymond Johansen i en kronikk om «Krigsretorikkens ansvar» i Aftenposten, skriver Notaker innledningsvis, og fortsetter: «Den som tok del i demokratiet, hevdet han, bar et ansvar for å ikke nøre opp under myter og og skape unødig frykt. Det nyttet ikke å toe sine hender når ordene blir lyttet til.«

Videre skriver Notaker: «Det likner en ansats til det ideologiske oppgjøret mange kom til å etterspørre i årene som fulgte terrorangrepene, men det ble det ikke. Johansens kronikk ble, som liknende utspill i taler noen uker tidligere, lite diskutert. Så, sent i november 2011, sa han til en reporter i Dagsrevyen at mye av måten høyrepopulistiske partier og høyreekstremister snakker på, er lik. Han nevnte ikke Fremskrittspartiet direkte, men det gjorde AUF-leder Eskil Pedersen i den samme reportasjen, der han kritiserte partiet for å ha bidratt til en ganske hatsk debatt om innvandring. Koblingen sendte oppgjøret til toppen av medienes dagsorden, særlig da Fremskrittspartiets nestleder Per Sandberg fulgte opp i NRK med å anklage Arbeiderpartiet for å søke politisk gevinst på 22. juli. Neste dag sa Sandberg i Stortingets spørretime at Arbeiderpartiet hadde spilt offer. Han beklaget ordvalget straks etterpå, men konsekvensen lot seg ikke viske ut. Partisekretærens ideologiske oppgjør var hektet fast i den løpende partipolitikken.»

Midtveis i kronikken skriver han: «Forklaringen på det avbrutte oppgjøret finnes ikke hos Per Sandberg eller i noen personlig konflikt mellom Jens Stoltenberg og Raymond Johansen. Den ligger i Arbeiderpartiets særegne plass i norsk politisk kultur. Johansens problem var at hans prosjekt støtte sammen med statsministerens arbeid for å holde på det nasjonale samholdet fra rosetogene i juli. Der hadde Stoltenberg gitt rom for alle som ville beskytte demokratiet og Grunnloven. Det var en lav terskel, der bare de mest ytterliggående gruppene falt utenfor. Han lyktes fordi så godt som alle kunne finne sin plass. Utfordringen Raymond Johansen sendte av sted, forutsatte et trangere nåløye. Han førte den politiske kampen på innsiden av fellesskapet og rokket ved tanken om at alle stod på samme side.»

*sitater innad i kronikken i kursiv

PS. Det må nevnes at kronikken er skrevet i sammenheng med at Hallvard Notakers bok «Arbeiderpartiet og 22. juli» kom ut for salg torsdag 4. februar.

Les hele kronikken: Ny bok om Ap og 22. juli: – Oppgjøret ble avbrutt – VG

Kilde: vg.no

Publisert av: Anders Teslo

BESØK OSS

Empo AS
Teglvegen 27
1400 Ski
KART

KONTAKT

post@empo.no
+47 948 47 252

ÅPNINGSTIDER

Mandag – Torsdag 08 – 15:30
Fredag 08-15:00
Lørdag/Søndag stengt