Dette er en svensk klassiker fra 1992 som også har blitt utgitt på engelsk! Men her skal vi ta for oss den norske utgaven, og nok en gang er det den brilliante Tor Åge Bringsværd, som har oversatt. Jeg husker jeg var glad i denne da jeg var liten, men jeg tror jeg likte den av helt andre grunner enn folk flest! Jeg tror jeg må ha vært rundt 8 år da jeg leste den første gang, fordi jeg husker tydelig at mine grunner til å digge denne boka ikke var de klassiske grunnene som boka la opp til, og som folk flest oppga når de ble spurt om de hadde lest den og hva de syntes. Jeg skal komme tilbake...

I eventyrene, er det alltid hverdagsheltene som blir pålagt umulige oppgaver og klarer av en eller annen merkelig grunn og gjennomføre dem! Dette er vanskelig og tro på, og det er vel derfor vi lar eventyr være eventyr og liker det så godt! Det og kunne drømme seg bort fra realiteten er viktig i en hverdag som stort sett kjennes kliss lik, år ut og år inn. Men hva med en virkelig fortelling der en helt vanlig mann blir til en eventyrhelt helt uventet, fordi han har det ene som skal til for å redde byen han bor i? Nei, jeg snakker ikke om noe magisk eventyrinstrument som helten får av ei...

Det er aldri noe moro å flytte til ett nytt sted. Du må reise vekk fra trygge omgivelser, mennesker du kjenner godt og er glad i og steder du er kjent på og kan ut og inn som din egen bukselomme. Det som møter deg er en hel blokk, stappfull av ukjente folk som du ikke aner hvordan er, et nabolag du lett kan gå deg bort i, samt frykten for att ingenting vil bli som før, og at det vil ta evigheter og tilpasse seg det nye miljøet! En ting man har altfor lett for å glemme i en slik situasjon, er det faktum at man også måtte igjennom alt dette da man flyttet til det trygge stedet man nå har flyttet...