Crash

Motorsykkelen brøler bortover landeveien. Hestekreftene har fritt spillerom. Plutselig mister han kontrollen. I løpet av ett par sekunder styrter Jans liv i grus-Han våkner opp på sykehuset- lammet!

Av Mattias Woodson

Tankene farer gjennom Jans hode-hvorfor meg? Hvordan skal han nå forholde seg til
foreldre, venner og kjæresten Marianne -og de til ham?
CRASH! Er en film ALLE burde se!
Står det bakpå VHS-coveret fra 1974. Vel, jeg vet ikke jeg. Er det verdt scener der man
tydelig ser både lydbom og kamera, for å høre pur unge Hanne Krogh bruke ord som
“Knulle” og “Jeg har slutta med BH”? JA! Det synes jeg det er! Til tross for att filmen OSER
norsk 70-tall med overspilling og til dels lappeteppeklippa scener, har den ett budskap som er
i vinden som aldri før nemlig lammelse fra livet og ned! Birgit Skarstein og “Ingen Grenser”
er tydelige tegn på at moderne teknikk og hjelpemiddler til tross, fremdeles sliter med å
finne oss i så store livsendringer! Men tilbake til sjokket: HANNE KROGH?!?! JA! Dere
leste faktisk RIKTIG! 2 år før hun som Sonja sang seg inn i ALLES hjerter og ble en like
naturlig del av den norske julen som Mikke Mus og mandel i grøten, debuterte hun på det
store lerret som en dristig, men husvarm og jordnær 18 år gammel jente ved navn Marianne.
Marianne er avisbud og altså kjæresten til Jan, filmens hovedperson som altså er den som
kjører utenfor på motorsykkel og blir lam fra livet og ned. Dette skjer allerede FØR
fortekstene, så resten av filmen blir fortalt gjennom tilbakeblikk i Jans slørete drømmer i
sovende tilstand i sykehussengen.
Det er der vi får vite så godt som alt:
Drømmen om motorsykkelen, ONSen med MILFEN i fjerde etasje (Som han IKKE
forteller Marianne om), daten med den lesbiske sosialstudenten Mona og ikke minst:
Kommer Jan noensinne til og klare og legge fortida bak seg, innse at ting ALDRI kommer til
og bli som før og heller forsøke og komme seg videre og gjøre det beste han kan ut av den
situasjonen han faktisk er i NÅ? Vel, det siste får vi bare delvis svar på, men nok er det til at
han er på god vei, i hvert fall. Selv om det tar tid!
Selv synes jeg han lar det gå vel mye utover
menneskene han har rundt seg, som egentlig bare vil ham vel, og at han nok kunne begynt
litt tidligere enn 15 minutter før filmslutt og bruke ordet funksjonshemmet i stedet for
krøpling. Jaja, 70-tall er 70-tall.
Jeg valgte og se denne, mest fordi det var HK`s debut, men
endte opp med og like den mer enn jeg trodde. Den hadde ett viktig budskap: Vi må være
glad for det livet vi har, og gjøre det beste ut av situasjonen vi er i! Jan kommer kanskje aldri
til og kjøre sykkel igjen, men han burde være glad for å være i live! Jeg kommer kanskje
aldri til å få lappen eller gå på folkehøgskole, men jeg har verdens søteste dame, TT-Kort og
en jobb jeg elsker! Man vender seg til alt, og er egentlig mye heldigere en man er klar over!
Til tross for at filmen oste av overspilling, glorete farger og hakkete scener (Noe folk som
faktisk LIKER norsk film, klarer og se bort i fra, fordi de har fokus på at vi gjør så godt vi
kan her på berget og heller konser om historien) var det en søt historie med en slutt som bar
preg av at Jan kom til å klare seg, og at den klassiske tanken om att “Nå kommer dama til
å forlate forlate meg fordi jeg ikke kan prestere der nede”, bare er TULL!
Marianne var like glad i
Jan på slutten av filmen, som hun var i starten, og hadde til og med lest seg opp på at han vil
kunne få sving på Vesle-Jan igjen, selv om ikke alt kommer til å bli akkurat som før! Så det så.

Helt til slutt vil jeg si litt om pur unge Hanne Kroghs skuespillerpresentasjoner: HVORFOR,
JEG GJENTAR HVORFOR HAR IKKE DENNE DAMA GJORT MER FILM??? De fleste
sangere er jo som kjent ikke skuespillere, og omvendt! Sangere på film klarer som regel så
vidt å være innom og lire av seg en 3-4 replikker og til beste kanskje synge en sang.
Skuespillere på plate, har kanskje ikke verdens beste stemme, men de selger fordi folk vil ha
det de kjenner igjen fra lerretet, fremfor skjønnsang fra en smørtenor. HANNE KROGH
derimot, er den ENESTE i denne filmen som ikke overspiller!
Hun leverer friskt, naturlig
og med ett talent som jeg aldri har sett hos noen DEBUTANT før! Hun er jo den FØDTE
skuespiller! Egentlig litt synd, at det bare ble med 2 filmer, selv om hun også har en nydelig
stemme! Jeg satt gjennom hele filmen å tenkte, dette er IKKE Hanne Krogh, men ei HELT
VIRKELIG JENTE som faktisk HETER Marianne, som tilfeldigvis ligner veldig på “Hu
derre “Lykken Er” jenta”. Beklager det siste utrykket, men på den tiden var jo det, det eneste
vi kjente henne som. Det hjalp INGENTING at Jan Solborg (HVEM FAEN er Jan Solborg?,
Google klarte ikke og fortelle meg en dritt, enda jeg er god til og Google!), fikk hete Jan I
filmen også, han overbeviste ikke noe mer for det! Er det latskap, når manusforfattere IKKE
gidder og finne på karakternavn? Astrid Foldstad og Henki Kolstad var sine sedvanlige
brukbare jeg, Men det var UTEN TVIL Hanne og historien som gjorde denne filmen! Jeg
gjentar: HANNE OG HISTORIEN GJORDE DENNE FILMEN!!! Hva Rolf Clemens angår:
Selv der kom mine Google egenskaper til kort! En regissør jeg ALDRI hadde hørt om før, og
som tydeligvis bare har denne ENE filmen å vise til, da jeg ikke fant noe mer om eller på
ham. Alt i alt: FILMEN: En svak 4! HANNE og HISTORIEN: EN SOLEKLAR 6`ER!


Movie

Detaljer

  • Sjanger

  • Regissør

    Rolf Clemens
  • Varighet

  • Land

  • Premieredato

  • Aldersgrense

    15 år

Skuespillere


Du liker kanskje også

BESØK OSS

Empo AS
Teglvegen 27
1400 Ski
KART

KONTAKT

post@empo.no
+47 948 47 252

ÅPNINGSTIDER

Mandag – Torsdag 08 – 15:30
Fredag 08-15:00
Lørdag/Søndag stengt